Intervju med en sykkeltyv fra Bærum
Det er mange som har hørt rykter om sykler som havner i utlandet. De fleste sykler som stjeles i Norge forblir imidlertid i Norge, men det forekommer at mannskap på utenlandske båter tar med seg noen sykler, eller bytter til seg stjålne sykler mot smuglersprit. Ikke minst russertrålerne har vært i søkelyset, og politiet har også beslaglagt en del sykler ombord i disse båtene. Sykkeltyven Per i Oslo sier at pakistanere, marokkanere og jugoslaver er gode kunder. Spesielt jugoslavene skal sende syklene ut av landet til Polen og Tsjekkia. Det kan derfor tenkes at det i enkelte byer er så mye som 30 % av de stjålne syklene som går ut av landet, men på landsbasis utgjør denne eksporten maksimalt 10 % av de årlige 55.000 sykkeltyveriene i Norge.
Det ryktes om kriminelle ligaer som reiser rundt med lastebil, håver inn sykler uten at noen tør å gripe inn, og som selger syklene i en annen del av landet. Dette forekommer, men det er svært sjeldent. Oslo Politikammer tok imidlertid en bande som hadde varebiler oppført på "firmaet" for et par år siden. Denne banden hadde organisert hele distribusjonsapparatet. Totalt utgjør denne gruppen mindre enn 1 % av tyvene, men siden disse tyvene opererer med stort volum, står de for omtrent 10 % av tyveriene.
Den største gruppen sykkeltyver er ungdom i alderen 14-22 år som stjeler en sykkel til seg selv og noen få sykler til kameratene sine. Hver tyv stjeler ikke så mange sykler, men siden det er så mange tyver i denne gruppen, blir volumet likevel ganske stort. De mer fingernemme slakter sykler, importerer sykkelrammer og bygger opp nye sykler som vanskelig kan spores tilbake til den opprinnelige eieren. Totalt står denne gruppen for 30-40% av tyveriene. Det finnes også studenter som stjeler sykler.
En klassisk sykkeltyv er en narkoman eller en arbeidsledig som trenger penger til stoff eller livsopphold, og som ikke er hardbarket nok til å gjøre innbrudd, ran eller andre mer lønnsomme vinningsforbrytelser. Han selger syklene på gata eller gjennom venner og venners venner. Dersom han får tak i stempel og kvitteringsblokk fra en sportsforretning, kan han selge stjålne sykler til godtroende mennesker gjennom annonser i aviser og på tekst-TV til langt høyere priser enn gjeldende markedspris for tyvegods. En godt etablert sykkeltyv pleier å spane seg ut aktuelle sykler på dagtid, men stjeler ingen før han får en bestilling, slik at han kan minimere tiden han er i besittelse av en stjålet sykkel. I nattens mulm og mørke kommer han tilbake med boltekutter (bilde), kapper låsen på 5-10 sekunder, legger boltekutteren i sekken og sykler av gårde. Med mindre han blir tatt på fersk gjerning, er denne form for kriminalitet nesten risikofri, og tyven kan stjele 5-6 sykler i uken i flere år før han blir tatt av politiet. I de større byene finnes det et marked for flere slike profesjonelle sykkeltyver, og 10-15 tyver i denne kategorien står for over halvparten av sykkeltyveriene i hver by.
Politiet i Oslo deler inn sykkeltyveriene i to hovedkategorier: Småkriminelle som stjeler og selger sykler for å finansiere bruk av narkotiske stoffer, eller kriminelle som har spesialisert seg på bestillingstyverier av bestemte typer sykler.
Det er riktig at hvis en person på død og liv vil ha tak i akkurat din sykkel, så vil han klare det uansett. Men hvorfor skal vedkommende stjele akkurat din sykkel? Med mindre du har en sykkel som er spesielt dyr (f.eks over kr 15.000,-) vil den ikke utmerke seg spesielt. Er nabosykkelen låst med en dårligere lås, er det ingen tvil om hvilken sykkel tyven velger. Har du låst sykkelen fast med en sykkellås som motstår angrep med boltekutter, er du langt på vei, og har du i tillegg en ekstra lås av en annen type, har du mer enn halvert risikoen for at akkurat din sykkel skal bli stjålet. Det er sjelden tyven har med seg verktøy til å knekke to forskjellige låser. Det hender at tyven må gi opp tyveriforsøket. Det er imidlertid ingen sykkellåser som motstår angrep med vinkelsliper eller skjærebrenner, men det er ikke alle sykkeltyver som har tilgang til slike verktøy.
Slangelåser er vaierlåser der den sårbare vaieren er kledd med metallskjell. Filosofien er at skjellene skal beskytte vaieren mot baufil, og gjøre låsen så tykk at den ikke kommer inn i kjeften på en boltekutter. Problemet med Ming Tay (bilde) er at skjellene er altfor svake. De er ikke herdet, og du kan kappe en Ming Tay med baufil på under ett minutt, og ved å klemme skjellene flate, kan du kappe låsen med boltekutter (bilde) på 10-15 sekunder. AISSM har bitt over denne låsen på 1 min og 20 sek ved hjelp av en 25 cm lang knipetang. Det svakeste punktet er imidlertid selve låssylinderen. Ming Tay har rørnøkkellås, og alle rørnøkkellåser kan dirkes opp på 2-3 sekunder ved hjelp av en universaldirk (bilde). Hvis du ønsker å satse på en slangelås som hovedlås, kan du velge ABUS Steel-O-Flex Granit (bilde). Dette er den eneste slangelåsen som er FG-godkjent, og også den eneste slangelåsen AISSM vil anbefale. En skikkelig bøylelås (bilde) i kombinasjon med en med en vaierlås (bilde) er den beste løsning for de fleste, og har du behov for ekstra høy sikkerhet, bør en FG-godkjent bøylelås kombineres med en FG-godkjent kjettinglås (bilde). Husk at to låser gir mer enn dobbelt sikkerhet da to forskjellige låser skaper ekstra problemer for sykkeltyver som bare har med seg en type verktøy.
De første bøylelåsene som kom på markedet hadde en bøyle som var herdet tvers igjennom. Dette gjorde at det var umulig å sage bøylen med baufil eller kappe den med boltekutter slik de fleste andre sykkellåser knekkes. Problemet med en gjennomherdet bøyle er at den er sprø, og et hardt slag med en tung hammer, bryting med spett eller jekk, vil gjøre at bøylen sprekker. Snittflaten blir helt jevn, og det er sannsynligvis dette som gav opphav til myten om at tyvene brukte kuldespray. Sykkelverkstedet Den Rustne Eike tviler sterkt på at kuldespray har blitt benyttet i noen særlig grad, selv om nettopp disse gjennomherdede bøylene teoretisk kan knekkes på denne måten. Forsøk viser imidlertid at du må bruke tre bokser med idrettsspray for å kjøle ned en slik bøylelås så mye at den kan knekkes med en kulehammer. De fleste av dagens bøylelåser er dessuten ikke herdet tvers igjennom, men er seige i midten av bøylen. Dette gjør at bøylen ikke sprekker selv om den utsettes for store påkjenninger, og det er svært vanskelig å kjøle den ned så mye at metallet blir sprøtt. Alle FG-godkjente låser er testet ved -20 grader celsius, og bøylelåsen Trelock Titan Twin Lite (bilde) kan kjøles ned til -100 grader og fremdeles beholde sine seige egenskaper.
Det er stort sett en sammenheng mellom pris og kvalitet. Man får som regel det man betaler for. Det finnes imidlertid ikke-godkjente sykkellåser som er dyrere enn enkelte FG-godkjente. I butikken kan det være vanskelig å få tak i FG-godkjente låser billigere enn kr 250,- og de AISSM anbefaler koster fra kr 700,- og oppover. Det finnes heldigvis muligheter til å få tak i låser for en billigere penge. Sikkerhetsbutikken til If Skadeforsikring selger bøylelåsen ABUS Sinus til kr 444,-.
Forsikringsselskapene ser at Falck Sykkelregister fører til at antall sykkeltyverier går ned. De gir av den grunn forsikringsfordeler i form av lavere egenandel på forsikringsoppgjøret dersom en registrert sykkel likevel skulle bli stjålet. Hvis sykkelen ikke er forsikret, får man ingen penger igjen fra forsikringsselskapet uansett, og man nyter ikke godt av reduksjonen i egenandel. Mange tror det derfor ikke er noe vits i å registrere sykkelen i Falck Sykkelregister hvis den ikke er forsikret. De samme personene gidder heller ikke å politianmelde tyveri av sykkel fordi de ikke tror politiet gjør noe likevel. Begge deler er feil. Selv om politiet sjelden etterforsker sykkeltyverier, blir anmeldelsen registrert i politiet straffesaksregister (STRASAK). Dette gjør at politiet kan identifisere din sykkel hvis de gjør beslag i forbindelse med en ransaking. Hvis en sykkel ikke er registrert i Falck Sykkelregister, og hvis tyveriet ikke er politianmeldt og lagt inn med riktig rammenummer i STRASAK, er det umulig for hittegods å identifisere sykkelen hvis den blir gjenfunnet. Det er også umulig for politiet å bevise at sykkelen stammer fra en straffbar handling selv om de skulle pågripe tyven eller heleren.
Har du en gammel og billig sykkel som du ikke alltid gidder å låse engang, er det desto større grunn til å registrere den i Falck Sykkelregister. Det er nettopp denne gruppen med sykler som er mest utsatt for "På vei hjem fra fest" tyverier hvor sykkelen som regel havner i en grøft etter bruk. Ved å registrere sykkelen i Falck Sykkelregister øker du sjansen for å få sykkelen igjen. Generelt gjør registrerte sykler livet vanskeligere for sykkeltyvene og de som kjøper tyvegods, fordi risikoen for å bli avslørt av politiet øker. Hvis ikke politiet kan dokumentere at sykkelen er stjålet, må de leverer den tilbake til kjeltringen.
Et annet poeng er at langt flere sykler er dekket av forsikringen enn det de fleste tror (se oversikt). Nesten alle husstander har en innboforsikring og denne dekker som regel sykkel. Selv om sykkelen er gammel, og kanskje ikke kostet så mye da den ble kjøpt, dekker selskapene hva det ville kostet å kjøpe en tilsvarende sykkel i dag. Det kan godt tenkes at nypris for en tilsvarende sykkel i dag er kr 5.000,- selv om du bare betalte kr 2.000,- da du kjøpte sykkelen din for 10 år siden. Din sykkelforhandler kan skrive deg en prisbekreftelse på dette. Når egenandelen blir redusert med minst kr 1.000,- for sykler registrert i Falck Sykkelregister, og registrering koster kr 210,- for fem år, er det ingen grunn til å la være å registrere sykkelen (se kostnad/nytte Falck Sykkelregister).
Har du registrert sykkelen i Falck Sykkelregister (tegning) og du anmelder tyveriet til politiet, har du for det første dokumentert at sykkelen tilhører deg, og for det andre har politiet dataregistrert tyveri av sykkelen som kan identifiseres 100 % med det unike rammenummeret. Når politiet møter gamle kjenninger på dyre sykler, beslaglegger tyvegods eller har generelle sykkelkontroller, vil rammenummeret på sykkelen sjekkes mot politiets dataregister og Falck Sykkelregister. Det er riktig at noen tyver sliper bort rammenummeret. Omtrent 5 % av syklene som kommer inn til hittegods mangler rammenummer. Men sliper du bort rammenummeret, er du dum. Dette er det første politiet sjekker, og uten rammenummer ligger du tynt an. For det første er ikke sykkelen i forskriftsmessig stand. For det andre må du forklare politiet hvorfor sykkelen ikke har rammenummer, og politiet vil anta at sykkelen er tyvegods inntil motsatte er bevist. Majorstua politistasjon beslagla konsekvent slike sykler, og hvis ikke syklisten i løpet av en uke kom til politistasjonen med dokumentasjon på at sykkelen var fremskaffet på lovlig måte, fikk han en bot i posten. Selv om rammenummeret er slipt bort, klarer ofte politiets teknikere å fremkalle det opprinnelige nummeret ved å bruke spesielle kjemikalier på det stedet rammenummeret stod.
I tillegg til å gjøre livet vanskeligere for sykkeltyver og helere, er det en annen grunn til å registrere sykkelen i Falck Sykkelregister. De fleste forsikringsselskaper gir deg opptil kr 1.000,- lavere egenandel ved erstatning av en registrert sykkel. Når registrering av sykkel bare koster kr 210,- for fem år, er det en god investering. Ved registrering vil du få tilsendt et registreringsbevis og en oblat du skal klistre på sykkelen. Kanskje tyven heller velger en annen sykkel når han ser at din sykkel er registrert?
Dersom en sykkel blir stjålet, eieren får erstatning av selskapet og kjøper seg ny sykkel, er det noen tror at det bare er dumt hvis den gamle sykkel blir gjenfunnet, fordi de tror at eieren da må ta den gamle sykkelen og betale erstatningen tilbake. Dette er feil. En erstattet sykkel er selskapets eiendom, men opprinnelig eier har forkjøpsrett på sykkelen. Han kan kjøpe sykkelen mot å tilbakebetale deler av erstatningen dersom han ønsker dette. Hvis han ikke ønsker sykkelen tilbake, vil selskapet selge sykkelens hans på auksjon til inntekt for selskapet.
For de fleste er det imidlertid gunstig å kjøpe sykkelen tilbake. Selv om en del selskaper vil prøve å krangle om prisen på tilbakekjøp, ender beløpet ofte på 30 % av erstatningssummen. Selskapene får nemlig sjelden mer penger enn dette når de skal selges sykkelen på auksjon, og dersom eieren selv ønsker å kjøpe sykkelen tilbake, og selv henter sykkelen på hittegods, slipper selskapet mye arbeid.
En alternativ måte å utføre handelen på, er å la selskapet betale alt det det koster å sette sykkelen i samme stand som det den var før tyveriet. I slike tilfeller bør du få en reparatør til å gjøre en vurdering av hva reparasjonen vil koste, og så gjøre den endelige avtalen med selskapet før sykkelen blir reparert. Hvis du til slutt velger å selge den gamle sykkelen, vil du som regel få mer penger for dette enn det man måtte betale tilbake til selskapet.
Det er gunstig at den gamle sykkelen blir gjenfunnet og identifisert av flere årsaker. Hver forsikringstaker har sin forsikringskonto i selskapet. På denne kontoen avregnes premieinnbetalinger og skadeutbetalinger. Dersom din gamle sykkel blir gjenfunnet og solgt av selskapet på auksjon, vil beløpet fra auksjonen tilskrives din forsikringskonto. På denne måten blir din eventuelle negative saldo redusert. Da forsikringsselskapene har anledning til å kvitte seg med dårlige kunder, er det en fordel at forsikringskontoen går i pluss.
Mange tror at hvis de har en gammel sykkel, så er det ingen som vil stjele denne. Mange slurver også med låsingen, og det er dessverre få av de gamle syklene som er registrert i Falck Sykkelregister. Det er dumt. Det er nettopp ulåste og lett låste sykler som utsettes for brukstyverier. Det typiske er "på-vei-hjem-fra-fest-tyveriet". Disse syklene havner som regel i grøften etter bruk, og etter en stund blir de innbrakt til hittegods. Når eieren ikke har registrert den i Falck Sykkelregister, ikke vet rammenummeret til sykkelen, ikke anmelder tyveriet til politiet fordi han tror at sykkelen er for gammel til at forsikringsselskapet gir erstatning, og ikke engang sjekker hos hittegods, vil sykkelen havne på auksjon.
Man skulle tro at narkomane som trenger penger til stoff bare tar dyre sykler. Det viser seg at i tillegg til å trenge penger, har narkomane ofte et transportbehov. De har sjelden bil, sertifikat, eller penger til å reise kollektivt, og de stjeler derfor ofte en sykkel for å komme seg fra punkt A til B. Når en narkoman får en bestilling på en sykkel, kan det hende han må stjele seg en annen sykkel bare for å komme seg til det stedet eieren av bestillingsobjektet pleier å sette sykkelen. Det er derfor ikke uvanlig at eieren finner et gammelt vrak av en sykkel på det stedet der han selv hadde parkert sitt vidunder.
Moralen er at man uansett sykkel bør låse den skikkelig med en lås som tåler boltekutter, og registrere sykkelen i Falck Sykkelregister. For det første reduserer du faren for at din egen sykkel skal bli stjålet. For det andre gjør du livet vanskeligere for sykkeltyvene. For det tredje øker du sjansen for å få sykkelen tilbake hvis den tross alle forhåndsregler likevel er blitt stjålet.
Gjentatte avisoppslag minner oss på at det er mange sykkeltyverier, og skal vi tro oppslagene blir det flere og flere for hvert år. Media er imidlertid flinke til å lage større oppslag om økning i kriminalitet enn om reduksjon i kriminalitet. Falck AS anslår antall sykkeltyverier til å ligge rundt 80-100.000 sykler i året, og dette tallet har vært rimelig konstant de siste 10-15 årene. Statistikken viser at antall anmeldte sykkeltyverier tidligere har ligget rundt 25.000 i året, men siden toppåret 1995 da 26.577 sykkeltyverier ble politianmeldt, har antall anmeldelser blitt redusert med omtrent 1000 sykler pr år. I 2007 ble 13.620 sykkeltyverier politianmeldt.
Det er en utbredt oppfattelse at mange anmeldte sykkeltyverier og erstatningskrav til forsikringsselskapene er fusk og fanteri. Spesielt ordningen med Øglænd om dekking av egenandel hvis en DBS-sykkel blir stjålet i løpet av et år har blitt kritisert. Det har nok skjedd at gutter selger sykkelen sin til kameraten eller tar den med på hytta, og deretter melder sykkelen stjålet, eller at eiere med rådyre sykler lar sykkelen bli stjålet på slutten av en sesong for å frigjøre pengene til å kjøpe en ny modell neste vår. Men dette hører til unntakene. Den vanligste form for "forsikringssvindel" er å si at sykkelen var låst selv om man innerst inne visste at man sannsynligvis hadde glemt å låse sykkelen. Forsikringsbransjen regner generelt med at 10 % av erstatningssakene er svindel, og denne andelen er sannsynligvis ikke vesentlig høyere når det gjelder sykkel. Det er ingen opphopning av erstatningssaker på slutten av sesongen, og det stjeles langt flere sykler enn det erstattes. I 2007 ble det anmeldt 13.620 sykkeltyverier til politiet. I 2006 ble det erstattet 9.871 sykler av forsikringsselskapene. Dette er forsvinnende lite med tanke på at 55.000 sykler stjeles. Når bare en av fire melder tyveri av sykkel, og bare to av tre som melder tyveriet får erstatning av selskapet er heller dette et uttrykk for underforbruk enn overforbruk av forsikring. De fleste sykler er dekket gjennom villa/hjemforsikring, og det er egentlig ganske rart at ikke flere krever erstatning for tap av sykkel.
Det sies at forsikring er en tillitssak. Forsikringsselskapene må stole på kundene sine. Likevel er ikke selskapene så naive at de ikke tror det forekommer svik og forsikringssvindel. I 1998 avdekket selskapene 609 tilfeller av svindel. Dette tallet kommer til å øke i tiden fremover fordi saksbehandlerne stadig blir mer bevisste og sender flere skadesaker til utredning. Selskapene har egne såkalte utredere som jobber kun med forsikringssvindel. Oppklaringsmetodene blir bedre og bedre.
Enhver forsikringsskade registreres i Forsikringsselskapenes sentrale skaderegister (FOSS). I denne databasen registreres alle skader uansett selskap. Det hjelper derfor ikke å skifte fra selskap til selskap og tro at du starter med blanke ark hver gang. For hver nye skade du har, vil selskapene studere skadesakene grundigere og grundigere. Når du til slutt blir avslørt, er det ikke bare snakk om den siste skadesaken du hadde, men du må kunne gjøre rede for alle sakene. I en straffesak skal tvilen komme tiltalte til gode. Dersom forsikringsselskapet går til sivilt søksmål, må du kunne bevise din uskyld, og siden selskapene har ubegrenset tilgang til jurister og advokater, ligger du syltynt an dersom du har svin på skogen.
Sykkeltyver liker å tenke at ingen blir skadelidende av at de stjeler en sykkel. De tror alle får igjen alt på forsikringen og at de fleste syklister egentlig har mer lyst på en ny sykkel enn den de har nå. Psykologer kan forklare årsaken til denne forestillingen. Der er snakk om en rasjonalisering for at sykkeltyven slippe å tenke på hvor grusom han egentlig er. Det er imidlertid mer betenkelig at en del i politiet også tenker på denne måten, og bruker dette som en sovepute for å ikke ta sykkeltyverier mer alvorlig.
Det er ingen tvil om at syklisten er den store taperen. Av de som politianmelder et sykkeltyveri er det bare 70 % som senere får utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet. Erstatningen avkortes ofte med øvre sumbegrensning, aldersfradrag og høy egenandel. For mange er det derfor ikke noen penger å hente ved å melde skaden til forsikringsselskapet, og mange gidder derfor ikke å politianmelde sykkeltyveriet. Totalt sett er det bare 17-18% av de 55.000 årlige sykkeltyveriene som blir erstattet.
I tillegg til det rent økonomiske er det svært kjedelig å være uten sykkel inntil alt papirarbeidet er ordnet og du får penger til å kjøpe en ny sykkel. Mange syklister har dessuten et personlig forhold til sin egen sykkel, og en ny sykkel kan ikke erstatte det følelesesmessige tapet. Enkelte syklister som har opplevd å bli frastjålet flere sykler klarer ikke lenger å leve med usikkerheten om sykkelen fremdeles står der nå de kommer tilbake til sykkelstativet, og velger å slutte å sykle.
Mange tror at det er en fordel for sykkelprodusentene, importørene og forhandlerne at det stjeles sykler. De tror at for hver sykkel som stjeles blir det solgt en ekstra sykkel. Dette er ikke riktig. Når en stjålet sykkel blir solgt som tyvegods, taper forretningene en potensiell kunde. Personer som opplever sykkeltyveri kan bli demoraliserte og selv velge å kjøpe en stjålet sykkel. Siden risikoen for tyveri øker jo dyrere sykkel du har, vil folk i større grad kjøpe en billig sykkel i steden for den dyre sykkelen de egentlig hadde lyst på, og bransjen taper penger.
Dette er en myte som først og fremst eksisterer hos politiet. Noen i politiet tror ikke at det stjeles stort flere sykler enn de sykkeltyveriene som politianmeldes. Når hittegods hvert år får inn et antall hittesykler tilsvarende 40 % av antall politianmeldte sykkeltyverier, er det nærliggende å tro at de fleste sykkeltyverier er brukstyverier. Dette er ikke tilfelle. For 20 år siden var flertallet av sykkeltyveriene brukstyverier, men i dag er de fleste tyveriene begått i vinnings hensikt. I stedet for at syklene hovedsaklig stjeles til eget bruk, stjeles de for å finansiere eget forbruk. Om dette forbruket er høyt på grunn av narkotikamisbruk, utgifter til alkohol eller om sykler stjeles på grunn av manglende lønnet arbeid, spiller mindre rolle.
Statistikken viser at en av fire politianmelder sykkeltyveri. Antall hittesykler utgjør 15 % av det totale antall sykkeltyverier. De fleste stjålne sykler blir solgt som tyvegods. Mange kjøper stjålne sykler i full visshet om at de kjøper tyvegods mens andre kjøper syklene i god tro. Omtrent halvparten av bruktmarkedet utgjøres av stjålne sykler. En av ti sykler på norske veier er tyvegods. Hvis du skjønner eller burde ha skjønt at sykkelen du kjøpte er tyvegods, kan du bli tatt for heleri og risikerer samme straff som om du hadde stjålet sykkelen selv. Be alltid om kvittering ved kjøp av brukt sykkel, og noter deg navn og adresse på selgeren. Sjekk rammenummeret med politiet og Falck. Registrer sykkelen i Falck Sykkelregister.
Noen tror at de har brukt opp sin porsjon med uflaks når sykkelen blir stjålet. De tenker at det vil lenge til neste gang. Dette er feil. Har en sykkeltyv valgt ut din sykkel, er det stor fare for at han velger ut din sykkel en gang til. En undersøkelse viser at risikoen for et nytt tyveri bare blir større og større jo flere ganger du har blitt utsatt for sykkeltyvens grusomheter.
Intervju med en sykkeltyv fra Bærum
Tilbake til sykkeltyveri.no
Last
modified: Sun 3 Feb 09:13:01 MET 2008