Intervju med en sykkeltyv fra B�rum
Det er mange som har h�rt rykter om sykler som havner i utlandet. De fleste sykler som stjeles i Norge forblir imidlertid i Norge, men det forekommer at mannskap p� utenlandske b�ter tar med seg noen sykler, eller bytter til seg stj�lne sykler mot smuglersprit. Ikke minst russertr�lerne har v�rt i s�kelyset, og politiet har ogs� beslaglagt en del sykler ombord i disse b�tene. Sykkeltyven Per i Oslo sier at pakistanere, marokkanere og jugoslaver er gode kunder. Spesielt jugoslavene skal sende syklene ut av landet til Polen og Tsjekkia. Det kan derfor tenkes at det i enkelte byer er s� mye som 30 % av de stj�lne syklene som g�r ut av landet, men p� landsbasis utgj�r denne eksporten maksimalt 10 % av de �rlige 55.000 sykkeltyveriene i Norge.
Det ryktes om kriminelle ligaer som reiser rundt med lastebil, h�ver inn sykler uten at noen t�r � gripe inn, og som selger syklene i en annen del av landet. Dette forekommer, men det er sv�rt sjeldent. Oslo Politikammer tok imidlertid en bande som hadde varebiler oppf�rt p� "firmaet" for et par �r siden. Denne banden hadde organisert hele distribusjonsapparatet. Totalt utgj�r denne gruppen mindre enn 1 % av tyvene, men siden disse tyvene opererer med stort volum, st�r de for omtrent 10 % av tyveriene.
Den st�rste gruppen sykkeltyver er ungdom i alderen 14-22 �r som stjeler en sykkel til seg selv og noen f� sykler til kameratene sine. Hver tyv stjeler ikke s� mange sykler, men siden det er s� mange tyver i denne gruppen, blir volumet likevel ganske stort. De mer fingernemme slakter sykler, importerer sykkelrammer og bygger opp nye sykler som vanskelig kan spores tilbake til den opprinnelige eieren. Totalt st�r denne gruppen for 30-40% av tyveriene. Det finnes ogs� studenter som stjeler sykler.
En klassisk sykkeltyv er en narkoman eller en arbeidsledig som trenger penger til stoff eller livsopphold, og som ikke er hardbarket nok til � gj�re innbrudd, ran eller andre mer l�nnsomme vinningsforbrytelser. Han selger syklene p� gata eller gjennom venner og venners venner. Dersom han f�r tak i stempel og kvitteringsblokk fra en sportsforretning, kan han selge stj�lne sykler til godtroende mennesker gjennom annonser i aviser og p� tekst-TV til langt h�yere priser enn gjeldende markedspris for tyvegods. En godt etablert sykkeltyv pleier � spane seg ut aktuelle sykler p� dagtid, men stjeler ingen f�r han f�r en bestilling, slik at han kan minimere tiden han er i besittelse av en stj�let sykkel. I nattens mulm og m�rke kommer han tilbake med boltekutter (bilde), kapper l�sen p� 5-10 sekunder, legger boltekutteren i sekken og sykler av g�rde. Med mindre han blir tatt p� fersk gjerning, er denne form for kriminalitet nesten risikofri, og tyven kan stjele 5-6 sykler i uken i flere �r f�r han blir tatt av politiet. I de st�rre byene finnes det et marked for flere slike profesjonelle sykkeltyver, og 10-15 tyver i denne kategorien st�r for over halvparten av sykkeltyveriene i hver by.
Politiet i Oslo deler inn sykkeltyveriene i to hovedkategorier: Sm�kriminelle som stjeler og selger sykler for � finansiere bruk av narkotiske stoffer, eller kriminelle som har spesialisert seg p� bestillingstyverier av bestemte typer sykler.
Det er riktig at hvis en person p� d�d og liv vil ha tak i akkurat din sykkel, s� vil han klare det uansett. Men hvorfor skal vedkommende stjele akkurat din sykkel? Med mindre du har en sykkel som er spesielt dyr (f.eks over kr 15.000,-) vil den ikke utmerke seg spesielt. Er nabosykkelen l�st med en d�rligere l�s, er det ingen tvil om hvilken sykkel tyven velger. Har du l�st sykkelen fast med en sykkell�s som motst�r angrep med boltekutter, er du langt p� vei, og har du i tillegg en ekstra l�s av en annen type, har du mer enn halvert risikoen for at akkurat din sykkel skal bli stj�let. Det er sjelden tyven har med seg verkt�y til � knekke to forskjellige l�ser. Det hender at tyven m� gi opp tyverifors�ket. Det er imidlertid ingen sykkell�ser som motst�r angrep med vinkelsliper eller skj�rebrenner, men det er ikke alle sykkeltyver som har tilgang til slike verkt�y.
Slangel�ser er vaierl�ser der den s�rbare vaieren er kledd med metallskjell. Filosofien er at skjellene skal beskytte vaieren mot baufil, og gj�re l�sen s� tykk at den ikke kommer inn i kjeften p� en boltekutter. Problemet med Ming Tay (bilde) er at skjellene er altfor svake. De er ikke herdet, og du kan kappe en Ming Tay med baufil p� under ett minutt, og ved � klemme skjellene flate, kan du kappe l�sen med boltekutter (bilde) p� 10-15 sekunder. AISSM har bitt over denne l�sen p� 1 min og 20 sek ved hjelp av en 25 cm lang knipetang. Det svakeste punktet er imidlertid selve l�ssylinderen. Ming Tay har r�rn�kkell�s, og alle r�rn�kkell�ser kan dirkes opp p� 2-3 sekunder ved hjelp av en universaldirk (bilde). Hvis du �nsker � satse p� en slangel�s som hovedl�s, kan du velge ABUS Steel-O-Flex Granit (bilde). Dette er den eneste slangel�sen som er FG-godkjent, og ogs� den eneste slangel�sen AISSM vil anbefale. En skikkelig b�ylel�s (bilde) i kombinasjon med en med en vaierl�s (bilde) er den beste l�sning for de fleste, og har du behov for ekstra h�y sikkerhet, b�r en FG-godkjent b�ylel�s kombineres med en FG-godkjent kjettingl�s (bilde). Husk at to l�ser gir mer enn dobbelt sikkerhet da to forskjellige l�ser skaper ekstra problemer for sykkeltyver som bare har med seg en type verkt�y.
De f�rste b�ylel�sene som kom p� markedet hadde en b�yle som var herdet tvers igjennom. Dette gjorde at det var umulig � sage b�ylen med baufil eller kappe den med boltekutter slik de fleste andre sykkell�ser knekkes. Problemet med en gjennomherdet b�yle er at den er spr�, og et hardt slag med en tung hammer, bryting med spett eller jekk, vil gj�re at b�ylen sprekker. Snittflaten blir helt jevn, og det er sannsynligvis dette som gav opphav til myten om at tyvene brukte kuldespray. Sykkelverkstedet Den Rustne Eike tviler sterkt p� at kuldespray har blitt benyttet i noen s�rlig grad, selv om nettopp disse gjennomherdede b�ylene teoretisk kan knekkes p� denne m�ten. Fors�k viser imidlertid at du m� bruke tre bokser med idrettsspray for � kj�le ned en slik b�ylel�s s� mye at den kan knekkes med en kulehammer. De fleste av dagens b�ylel�ser er dessuten ikke herdet tvers igjennom, men er seige i midten av b�ylen. Dette gj�r at b�ylen ikke sprekker selv om den utsettes for store p�kjenninger, og det er sv�rt vanskelig � kj�le den ned s� mye at metallet blir spr�tt. Alle FG-godkjente l�ser er testet ved -20 grader celsius, og b�ylel�sen Trelock Titan Twin Lite (bilde) kan kj�les ned til -100 grader og fremdeles beholde sine seige egenskaper.
Det er stort sett en sammenheng mellom pris og kvalitet. Man f�r som regel det man betaler for. Det finnes imidlertid ikke-godkjente sykkell�ser som er dyrere enn enkelte FG-godkjente. I butikken kan det v�re vanskelig � f� tak i FG-godkjente l�ser billigere enn kr 250,- og de AISSM anbefaler koster fra kr 700,- og oppover. Det finnes heldigvis muligheter til � f� tak i l�ser for en billigere penge. Sikkerhetsbutikken til If Skadeforsikring selger b�ylel�sen ABUS Sinus til kr 444,-.
Forsikringsselskapene ser at Falck Sykkelregister f�rer til at antall sykkeltyverier g�r ned. De gir av den grunn forsikringsfordeler i form av lavere egenandel p� forsikringsoppgj�ret dersom en registrert sykkel likevel skulle bli stj�let. Hvis sykkelen ikke er forsikret, f�r man ingen penger igjen fra forsikringsselskapet uansett, og man nyter ikke godt av reduksjonen i egenandel. Mange tror det derfor ikke er noe vits i � registrere sykkelen i Falck Sykkelregister hvis den ikke er forsikret. De samme personene gidder heller ikke � politianmelde tyveri av sykkel fordi de ikke tror politiet gj�r noe likevel. Begge deler er feil. Selv om politiet sjelden etterforsker sykkeltyverier, blir anmeldelsen registrert i politiet straffesaksregister (STRASAK). Dette gj�r at politiet kan identifisere din sykkel hvis de gj�r beslag i forbindelse med en ransaking. Hvis en sykkel ikke er registrert i Falck Sykkelregister, og hvis tyveriet ikke er politianmeldt og lagt inn med riktig rammenummer i STRASAK, er det umulig for hittegods � identifisere sykkelen hvis den blir gjenfunnet. Det er ogs� umulig for politiet � bevise at sykkelen stammer fra en straffbar handling selv om de skulle p�gripe tyven eller heleren.
Har du en gammel og billig sykkel som du ikke alltid gidder � l�se engang, er det desto st�rre grunn til � registrere den i Falck Sykkelregister. Det er nettopp denne gruppen med sykler som er mest utsatt for "P� vei hjem fra fest" tyverier hvor sykkelen som regel havner i en gr�ft etter bruk. Ved � registrere sykkelen i Falck Sykkelregister �ker du sjansen for � f� sykkelen igjen. Generelt gj�r registrerte sykler livet vanskeligere for sykkeltyvene og de som kj�per tyvegods, fordi risikoen for � bli avsl�rt av politiet �ker. Hvis ikke politiet kan dokumentere at sykkelen er stj�let, m� de leverer den tilbake til kjeltringen.
Et annet poeng er at langt flere sykler er dekket av forsikringen enn det de fleste tror (se oversikt). Nesten alle husstander har en innboforsikring og denne dekker som regel sykkel. Selv om sykkelen er gammel, og kanskje ikke kostet s� mye da den ble kj�pt, dekker selskapene hva det ville kostet � kj�pe en tilsvarende sykkel i dag. Det kan godt tenkes at nypris for en tilsvarende sykkel i dag er kr 5.000,- selv om du bare betalte kr 2.000,- da du kj�pte sykkelen din for 10 �r siden. Din sykkelforhandler kan skrive deg en prisbekreftelse p� dette. N�r egenandelen blir redusert med minst kr 1.000,- for sykler registrert i Falck Sykkelregister, og registrering koster kr 210,- for fem �r, er det ingen grunn til � la v�re � registrere sykkelen (se kostnad/nytte Falck Sykkelregister).
Har du registrert sykkelen i Falck Sykkelregister (tegning) og du anmelder tyveriet til politiet, har du for det f�rste dokumentert at sykkelen tilh�rer deg, og for det andre har politiet dataregistrert tyveri av sykkelen som kan identifiseres 100 % med det unike rammenummeret. N�r politiet m�ter gamle kjenninger p� dyre sykler, beslaglegger tyvegods eller har generelle sykkelkontroller, vil rammenummeret p� sykkelen sjekkes mot politiets dataregister og Falck Sykkelregister. Det er riktig at noen tyver sliper bort rammenummeret. Omtrent 5 % av syklene som kommer inn til hittegods mangler rammenummer. Men sliper du bort rammenummeret, er du dum. Dette er det f�rste politiet sjekker, og uten rammenummer ligger du tynt an. For det f�rste er ikke sykkelen i forskriftsmessig stand. For det andre m� du forklare politiet hvorfor sykkelen ikke har rammenummer, og politiet vil anta at sykkelen er tyvegods inntil motsatte er bevist. Majorstua politistasjon beslagla konsekvent slike sykler, og hvis ikke syklisten i l�pet av en uke kom til politistasjonen med dokumentasjon p� at sykkelen var fremskaffet p� lovlig m�te, fikk han en bot i posten. Selv om rammenummeret er slipt bort, klarer ofte politiets teknikere � fremkalle det opprinnelige nummeret ved � bruke spesielle kjemikalier p� det stedet rammenummeret stod.
I tillegg til � gj�re livet vanskeligere for sykkeltyver og helere, er det en annen grunn til � registrere sykkelen i Falck Sykkelregister. De fleste forsikringsselskaper gir deg opptil kr 1.000,- lavere egenandel ved erstatning av en registrert sykkel. N�r registrering av sykkel bare koster kr 210,- for fem �r, er det en god investering. Ved registrering vil du f� tilsendt et registreringsbevis og en oblat du skal klistre p� sykkelen. Kanskje tyven heller velger en annen sykkel n�r han ser at din sykkel er registrert?
Dersom en sykkel blir stj�let, eieren f�r erstatning av selskapet og kj�per seg ny sykkel, er det noen tror at det bare er dumt hvis den gamle sykkel blir gjenfunnet, fordi de tror at eieren da m� ta den gamle sykkelen og betale erstatningen tilbake. Dette er feil. En erstattet sykkel er selskapets eiendom, men opprinnelig eier har forkj�psrett p� sykkelen. Han kan kj�pe sykkelen mot � tilbakebetale deler av erstatningen dersom han �nsker dette. Hvis han ikke �nsker sykkelen tilbake, vil selskapet selge sykkelens hans p� auksjon til inntekt for selskapet.
For de fleste er det imidlertid gunstig � kj�pe sykkelen tilbake. Selv om en del selskaper vil pr�ve � krangle om prisen p� tilbakekj�p, ender bel�pet ofte p� 30 % av erstatningssummen. Selskapene f�r nemlig sjelden mer penger enn dette n�r de skal selges sykkelen p� auksjon, og dersom eieren selv �nsker � kj�pe sykkelen tilbake, og selv henter sykkelen p� hittegods, slipper selskapet mye arbeid.
En alternativ m�te � utf�re handelen p�, er � la selskapet betale alt det det koster � sette sykkelen i samme stand som det den var f�r tyveriet. I slike tilfeller b�r du f� en reparat�r til � gj�re en vurdering av hva reparasjonen vil koste, og s� gj�re den endelige avtalen med selskapet f�r sykkelen blir reparert. Hvis du til slutt velger � selge den gamle sykkelen, vil du som regel f� mer penger for dette enn det man m�tte betale tilbake til selskapet.
Det er gunstig at den gamle sykkelen blir gjenfunnet og identifisert av flere �rsaker. Hver forsikringstaker har sin forsikringskonto i selskapet. P� denne kontoen avregnes premieinnbetalinger og skadeutbetalinger. Dersom din gamle sykkel blir gjenfunnet og solgt av selskapet p� auksjon, vil bel�pet fra auksjonen tilskrives din forsikringskonto. P� denne m�ten blir din eventuelle negative saldo redusert. Da forsikringsselskapene har anledning til � kvitte seg med d�rlige kunder, er det en fordel at forsikringskontoen g�r i pluss.
Mange tror at hvis de har en gammel sykkel, s� er det ingen som vil stjele denne. Mange slurver ogs� med l�singen, og det er dessverre f� av de gamle syklene som er registrert i Falck Sykkelregister. Det er dumt. Det er nettopp ul�ste og lett l�ste sykler som utsettes for brukstyverier. Det typiske er "p�-vei-hjem-fra-fest-tyveriet". Disse syklene havner som regel i gr�ften etter bruk, og etter en stund blir de innbrakt til hittegods. N�r eieren ikke har registrert den i Falck Sykkelregister, ikke vet rammenummeret til sykkelen, ikke anmelder tyveriet til politiet fordi han tror at sykkelen er for gammel til at forsikringsselskapet gir erstatning, og ikke engang sjekker hos hittegods, vil sykkelen havne p� auksjon.
Man skulle tro at narkomane som trenger penger til stoff bare tar dyre sykler. Det viser seg at i tillegg til � trenge penger, har narkomane ofte et transportbehov. De har sjelden bil, sertifikat, eller penger til � reise kollektivt, og de stjeler derfor ofte en sykkel for � komme seg fra punkt A til B. N�r en narkoman f�r en bestilling p� en sykkel, kan det hende han m� stjele seg en annen sykkel bare for � komme seg til det stedet eieren av bestillingsobjektet pleier � sette sykkelen. Det er derfor ikke uvanlig at eieren finner et gammelt vrak av en sykkel p� det stedet der han selv hadde parkert sitt vidunder.
Moralen er at man uansett sykkel b�r l�se den skikkelig med en l�s som t�ler boltekutter, og registrere sykkelen i Falck Sykkelregister. For det f�rste reduserer du faren for at din egen sykkel skal bli stj�let. For det andre gj�r du livet vanskeligere for sykkeltyvene. For det tredje �ker du sjansen for � f� sykkelen tilbake hvis den tross alle forh�ndsregler likevel er blitt stj�let.
Gjentatte avisoppslag minner oss p� at det er mange sykkeltyverier, og skal vi tro oppslagene blir det flere og flere for hvert �r. Media er imidlertid flinke til � lage st�rre oppslag om �kning i kriminalitet enn om reduksjon i kriminalitet. Falck AS ansl�r antall sykkeltyverier til � ligge rundt 80-100.000 sykler i �ret, og dette tallet har v�rt rimelig konstant de siste 10-15 �rene. Statistikken viser at antall anmeldte sykkeltyverier tidligere har ligget rundt 25.000 i �ret, men siden topp�ret 1995 da 26.577 sykkeltyverier ble politianmeldt, har antall anmeldelser blitt redusert med omtrent 1000 sykler pr �r. I 2007 ble 13.620 sykkeltyverier politianmeldt.
Det er en utbredt oppfattelse at mange anmeldte sykkeltyverier og erstatningskrav til forsikringsselskapene er fusk og fanteri. Spesielt ordningen med �gl�nd om dekking av egenandel hvis en DBS-sykkel blir stj�let i l�pet av et �r har blitt kritisert. Det har nok skjedd at gutter selger sykkelen sin til kameraten eller tar den med p� hytta, og deretter melder sykkelen stj�let, eller at eiere med r�dyre sykler lar sykkelen bli stj�let p� slutten av en sesong for � frigj�re pengene til � kj�pe en ny modell neste v�r. Men dette h�rer til unntakene. Den vanligste form for "forsikringssvindel" er � si at sykkelen var l�st selv om man innerst inne visste at man sannsynligvis hadde glemt � l�se sykkelen. Forsikringsbransjen regner generelt med at 10 % av erstatningssakene er svindel, og denne andelen er sannsynligvis ikke vesentlig h�yere n�r det gjelder sykkel. Det er ingen opphopning av erstatningssaker p� slutten av sesongen, og det stjeles langt flere sykler enn det erstattes. I 2007 ble det anmeldt 13.620 sykkeltyverier til politiet. I 2006 ble det erstattet 9.871 sykler av forsikringsselskapene. Dette er forsvinnende lite med tanke p� at 55.000 sykler stjeles. N�r bare en av fire melder tyveri av sykkel, og bare to av tre som melder tyveriet f�r erstatning av selskapet er heller dette et uttrykk for underforbruk enn overforbruk av forsikring. De fleste sykler er dekket gjennom villa/hjemforsikring, og det er egentlig ganske rart at ikke flere krever erstatning for tap av sykkel.
Det sies at forsikring er en tillitssak. Forsikringsselskapene m� stole p� kundene sine. Likevel er ikke selskapene s� naive at de ikke tror det forekommer svik og forsikringssvindel. I 1998 avdekket selskapene 609 tilfeller av svindel. Dette tallet kommer til � �ke i tiden fremover fordi saksbehandlerne stadig blir mer bevisste og sender flere skadesaker til utredning. Selskapene har egne s�kalte utredere som jobber kun med forsikringssvindel. Oppklaringsmetodene blir bedre og bedre.
Enhver forsikringsskade registreres i Forsikringsselskapenes sentrale skaderegister (FOSS). I denne databasen registreres alle skader uansett selskap. Det hjelper derfor ikke � skifte fra selskap til selskap og tro at du starter med blanke ark hver gang. For hver nye skade du har, vil selskapene studere skadesakene grundigere og grundigere. N�r du til slutt blir avsl�rt, er det ikke bare snakk om den siste skadesaken du hadde, men du m� kunne gj�re rede for alle sakene. I en straffesak skal tvilen komme tiltalte til gode. Dersom forsikringsselskapet g�r til sivilt s�ksm�l, m� du kunne bevise din uskyld, og siden selskapene har ubegrenset tilgang til jurister og advokater, ligger du syltynt an dersom du har svin p� skogen.
Sykkeltyver liker � tenke at ingen blir skadelidende av at de stjeler en sykkel. De tror alle f�r igjen alt p� forsikringen og at de fleste syklister egentlig har mer lyst p� en ny sykkel enn den de har n�. Psykologer kan forklare �rsaken til denne forestillingen. Der er snakk om en rasjonalisering for at sykkeltyven slippe � tenke p� hvor grusom han egentlig er. Det er imidlertid mer betenkelig at en del i politiet ogs� tenker p� denne m�ten, og bruker dette som en sovepute for � ikke ta sykkeltyverier mer alvorlig.
Det er ingen tvil om at syklisten er den store taperen. Av de som politianmelder et sykkeltyveri er det bare 70 % som senere f�r utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet. Erstatningen avkortes ofte med �vre sumbegrensning, aldersfradrag og h�y egenandel. For mange er det derfor ikke noen penger � hente ved � melde skaden til forsikringsselskapet, og mange gidder derfor ikke � politianmelde sykkeltyveriet. Totalt sett er det bare 17-18% av de 55.000 �rlige sykkeltyveriene som blir erstattet.
I tillegg til det rent �konomiske er det sv�rt kjedelig � v�re uten sykkel inntil alt papirarbeidet er ordnet og du f�r penger til � kj�pe en ny sykkel. Mange syklister har dessuten et personlig forhold til sin egen sykkel, og en ny sykkel kan ikke erstatte det f�lelesesmessige tapet. Enkelte syklister som har opplevd � bli frastj�let flere sykler klarer ikke lenger � leve med usikkerheten om sykkelen fremdeles st�r der n� de kommer tilbake til sykkelstativet, og velger � slutte � sykle.
Mange tror at det er en fordel for sykkelprodusentene, import�rene og forhandlerne at det stjeles sykler. De tror at for hver sykkel som stjeles blir det solgt en ekstra sykkel. Dette er ikke riktig. N�r en stj�let sykkel blir solgt som tyvegods, taper forretningene en potensiell kunde. Personer som opplever sykkeltyveri kan bli demoraliserte og selv velge � kj�pe en stj�let sykkel. Siden risikoen for tyveri �ker jo dyrere sykkel du har, vil folk i st�rre grad kj�pe en billig sykkel i steden for den dyre sykkelen de egentlig hadde lyst p�, og bransjen taper penger.
Dette er en myte som f�rst og fremst eksisterer hos politiet. Noen i politiet tror ikke at det stjeles stort flere sykler enn de sykkeltyveriene som politianmeldes. N�r hittegods hvert �r f�r inn et antall hittesykler tilsvarende 40 % av antall politianmeldte sykkeltyverier, er det n�rliggende � tro at de fleste sykkeltyverier er brukstyverier. Dette er ikke tilfelle. For 20 �r siden var flertallet av sykkeltyveriene brukstyverier, men i dag er de fleste tyveriene beg�tt i vinnings hensikt. I stedet for at syklene hovedsaklig stjeles til eget bruk, stjeles de for � finansiere eget forbruk. Om dette forbruket er h�yt p� grunn av narkotikamisbruk, utgifter til alkohol eller om sykler stjeles p� grunn av manglende l�nnet arbeid, spiller mindre rolle.
Statistikken viser at en av fire politianmelder sykkeltyveri. Antall hittesykler utgj�r 15 % av det totale antall sykkeltyverier. De fleste stj�lne sykler blir solgt som tyvegods. Mange kj�per stj�lne sykler i full visshet om at de kj�per tyvegods mens andre kj�per syklene i god tro. Omtrent halvparten av bruktmarkedet utgj�res av stj�lne sykler. En av ti sykler p� norske veier er tyvegods. Hvis du skj�nner eller burde ha skj�nt at sykkelen du kj�pte er tyvegods, kan du bli tatt for heleri og risikerer samme straff som om du hadde stj�let sykkelen selv. Be alltid om kvittering ved kj�p av brukt sykkel, og noter deg navn og adresse p� selgeren. Sjekk rammenummeret med politiet og Falck. Registrer sykkelen i Falck Sykkelregister.
Noen tror at de har brukt opp sin porsjon med uflaks n�r sykkelen blir stj�let. De tenker at det vil lenge til neste gang. Dette er feil. Har en sykkeltyv valgt ut din sykkel, er det stor fare for at han velger ut din sykkel en gang til. En unders�kelse viser at risikoen for et nytt tyveri bare blir st�rre og st�rre jo flere ganger du har blitt utsatt for sykkeltyvens grusomheter.
Intervju med en sykkeltyv fra B�rum
Tilbake til sykkeltyveri.no
Last
modified: Sun 3 Feb 09:13:01 MET 2008